I forrige uke var jeg på reise. Jeg skulle jobbe noen dager i Amman, Jordan.
Etter et halvt døgns reise kom jeg svett og sliten til hotellet etter å ha blitt sjekket opp av taxisjåføren på vei fra flyplassen til hotellet. Det var i grunn et dårlig tidspunkt for den type kurtisering. Jeg var trøtt sliten og mest opptatt av å holde meg fast. Taxiens frontrute var knust, ikke et eneste instrument virket, støtdempere var det lenge siden denne bilen hadde hatt og døren på passasjersiden gikk ikke igjen. Da var det bare å prøve å henge seg fast i selen mens den gamle Nissan’en slang rundt i svingene. Samtidig som jeg tviholdt meg fast med høyre hånd, forsøkte jeg å finne bilder av barn og ektemann med venstre for å slippe sjåførens invitasjoner til McDonald og Kentucky Fried Chicken mens jeg nektet for at jeg var Amerikansk. Jeg tror vi til slutt vi ble enige om at jeg var tyrkisk og at han IKKE skulle hente meg til McDonald kl 19 neste kveld.
Vel framme på hotellet så jeg fram til 3 timers søvn før jeg måtte ut i avtalt møte. Helt til jeg etter 2,5 time ble vekket av hektisk banking på døren. Jeg hadde i forfjemselsen og lukurative tilbud om McDonalds middag glemt tidsforskjellen. Heiv meg i dusjen og løp ned til resepsjonen.
Etter en lang dag med møter også andre steder i Amman kom jeg tilbake til hotellet trøtt og sliten og håpet på en svømmetur i hotellets basseng før middag. Slik gikk det desverrre ikke. I det jeg skulle løfte bagasjen ut av drosjen ble jeg påkjørt bakfra. I 30-60sekunder ble jeg klemt mellom to firhjulstrekkere! I hodet mitt raste alle mulige rare tanker og smertene rev i kneet. Foten sto bom fast i bakken mens kreftene fra bilen bak stadig presset på og skjøv både meg og bilen forran noen cm framover. Endelig løsnet jeg og kvalmen bredde seg og jeg måtte sette meg for ikke å besvime da jeg kjente jeg ikke kunne stå på foten.
Noen sekunders forvirring og kaos før jeg ble dyttet inn i bilen som kjørte på meg, hvinende rundt hjørnet kom vi til sykehuset. Mannen som kjørte meg var tydeligvis han som hadde kjørt på meg. i et øyeblikks uoppmerksomhet hadde han gått ut av bilen og glemt at bilen sto i gear. Bilen kjørte derfor helt av seg selv.
På sykehuset ble jeg båret rett inn på røntgen og en noe blyg jordansk lege pekte forsiktig at jeg var nødt om å ta av buksene. Bilder ble tatt og på noen minutter
ble det konstatert at det ikke var brudd. Klokka var sju og jeg hadde i alle fall en god grunn til ikke å møte drosjesjåføren fra dagen i forveien til middag.
Likevel ble jeg undersøkt nærmere, de konstaterte en blødning i kneet, jeg fikk noen injeksjoner, antibiotika og de fjernet noe av blødningen. Det var tilogmed i riktig ben "left leg". Det var en opplevese som på alle måter gjorde Europeiskes reklame til skamme. Har aldri opplevd tilsvarende service på et norsk sykehus!
Etter et par timer ble jeg fraktet tilbake til hotellet og selv om jeg ikke sov godt den natten, må jeg karakterisere den som en svært innholdsrik dag.
